Gamle "feste-klassikere"

BOB- OG AKEBANE - LILLEHAMMER-OL

Problemanlegget - Landskapsmessig og miljømessig var bob- og akebanen det vanskeligste anlegget ved OL på Lillehammer. Banen er en ca. 1.700 m lang betongkonstruksjon som må være tilpasset med millimeter-presisjon. Kjølingen krever store mengder amoniakk. En større lekasje ville skape store miljømessige konsekvenser nedenfor banen. Banen må bygges i bratt terreng, noe som lett gir store utslag i landskapet og store sår i landskapsbildet.

Hovedgrepene - Gjennom landskapsanalyser og miljømessige vurderinger ble banen flyttet fra Kanthaugen ovenfor Lillehammer sentrum til Huseskogen ved Hunderfossen. Den banen som først ble tegnet i Huseskogen fulgte ikke hovedformene i den bratte lia. For å få bedre landskapstilpassing ble banen speilvendt. Dette var de viktigste hovedgrepene.

80.000 kr for ei furu - For å sikre vegetasjonen inn mot banen, ble det i anbudspapirene satt ei bot på 80.000 kr for hver furu som ble merket. Dette gikk som en verdensnyhet og gav standarden for miljøprofilen til OL-utbyggingen.

Begrenset terrenginngrep - For å bygge banen var det nødvendig med transport på begge sider. Etter tradisjonell tenking ville det kreve ei byggegrop på 25 m bredde. Dette ville ha avskoget hele lia. Banen ble bygd med 10 m byggegrop, hoggingen ble gjennomført sammen med landskapsarkitekten. I tillegg ble det brukt natursteinsmurer for å redusere terrenginngrepene. Banen tilpasser seg helheten i skogen med lite innsyn fra omgivelsene.

BIRI TRAVBANE

Beliggenhet og omfang -Biri travbane ligger i strandsona inntil E-6 midt mellom Gjøvik og Lillehammer. Det konkrete arbeidet med utbyggingen av travbanen på Biri startet med en befaring i området i september -83. Oppland Travforbund var byggherre og anlegget stod ferdig til første løp 22. sept. -84. Hovedbanen er på 1000 m, treningsbane på 900 m og mosjonsspor langs E-6 på ca. 1.500 m. Travbanen ble vedtatt bygd i et område med store verneverdier knyttet til vegetasjon og fugleliv. For å få realisert banen, ble det tatt opp ca. 350.000m3 masse fra strandområdet utenfor banen. Den yttre delen av banen ligger i sin helhet på fylling. På det meste strekker fyllingen seg ca. 170 m ut i Mjøsa. Samlet planområde er på ca. 250.000 daa.

Landskapstilpassing og miljøhensyn -Et mål med planleggingen var å beholde mest mulig av bestående vegetasjon. Videre skulle det opparbeides ny strandsone som et tilgjengelig friområde utenfor banen og ei småbåthavn med molo. For besøkende til anlegget, småbåthavna og travbanen ble det bygd 1.300 parkeringsplasser.

Furu er banens gjennomgående treslag. Ved å tynne i kronene er det også beholdt stor furu på indre bane. Ny vegetasjon ble hentet fra indre bane plantet ut med hjullaster. Hver plantetorv var på ca. 10 m2, og det ble plantet ca, 20.000 m2 med naturlik vegetasjon i fyllingsarealene. Det ytre fyllingsområdet ble formet for å gi en opplevelse av naturstrand med slynget veg, modelering av landskap og mindre vannflater.

Ny strandsone -Anleggsarbeidene startet opp høsten -83, forming av strandsona med innplanting av ny vegetasjon var avsluttet i mai -84. Hele strandsona er nyetablert på fylling i Mjøsa. Høsten -84 gikk bygdefolk i den nye strandsona og plukket villbringebær. Fagpressen berømmet Oppland Travforbunde, som hadde vært så dyktige til å ta vare på den naturlige strandsona ved bygging av banen.

MILJØGATE - OS I ØSTERDALEN

Os er et lite tettsted syd for Røros. Riksveg 3 gjennom Østerdalen og Rørosbanen går gjennom stedet. Os ble pekt ut som ett av 5 prøveprosjekt på landsbasis for miljøprioritert gjennomkjøring - riksvegen skulle fortsatt gå gjennom sentrum, men vegen skulle underordne seg stedet.

Før opprustingen var Os preget av udefinerte og flytende vegarealer med direkte overgang til større asfaltflater med tilfeldig parkering. Det var en landsvegsstandard uten fortau. Fotgjengerne gikk i ei "fotgjengergrøft" mellom asfatkant og sideterreng til vegen.

Det ble gjennomført en omfattende planprosess, med landskapsanalyse, aktiv medvirkning fra lokalbefolkningen, skolen ble trukket aktivt med. Beboerne i Os fikk et eierforhold til prosjektet.

 Prosjekt:

  Bob- og akebane, Lillehammer OL

  Biri Travbane

  Os MPG

  Landskapsanalyse Lillehammer

  Stedsanalyse Måløy

  Rensepark Rena